Reisebrev #2: Morgenstund med hund er gull i grunn…

are_thmb_fin
Are

Egentlig burde dette vært vårt første reisebrev, siden denne hendelsen skjedde før hendelsen beskrevet i Reisebrev #1. Uansett, here goes: Tuca heter denne søte lille hvalpen. Tuca kom seilende inn i fanget til Kiri og meg da vi var ute og gikk i kypriotisk solskinn for tre-fire uker siden. Vi gikk da forbi et bakeri, og ut på veien kom det en liten hvalp som bare smeltet hjertene våre. Veien var traffikert, så vi skyndte oss å plukke opp hvalpen, og tok den med oss inn til veikanten, rett utenfor bakeriet. Der satte vi oss ned og kosa litt med den. Så kom eieren ut, en middelaldrende, solbrun og blid kvinne. «Ohh, what a nice puppy. Where can we get such a dog?», spurte Kiri. Damen smilte, og snudde seg mot noen jeg tror må ha vært sønnen hennes. De snakket kort sammen på gresk, og så snudde hun seg mot oss: «You can have the dog. It’s a gift!» Så klappet hun hunden, mens tårene trillet. «I’m alone», sa hun unnskyldende ovenfor sitt emosjonelle utbrudd.

Hææææ??! Etter å ha spurt henne flere ganger «Are you really, really sure?» vandret jeg og Kiri forfjamset og bitter-søtt lykkelige avgårde – med en hvalp på armen. Vi hadde begge litt kvaler med å ha tatt med oss hunden til ei dame som var alene i denne verden, og som tydelig var glad i hunden sin.

Etter å ha gått bare 20-30 meter vekk fra bakeriet, hørte vi et «Wait!» bak oss. Det var bakerdama igjen. Mon om hun innså at hun hadde gjort en overilet handling og fått betenkeligheter? Men, nei, hun hadde bare husket at hunden hadde en leke, nemlig en liten ball med mange farger på. Hun kastet ballen ned fra andre etasje i huset hun bodde i – et hus som var vegg i vegg med bakeriet. Hun var tydeligvis fortsatt beveget, for stemmen hennes var fortsatt preget av gråt. Herregud! Hjerte-smerte! Kunne vi virkelig gå videre med dette? Burde vi ikke egentlig ikke gi henne hunden tilbake? Og bare takke for velviljen? Vi valgte allikevel å fortsette videre med hunden på Kiris arm, mens vi klappet på den lille bylten og snakket mer om det inntrufne.

Denne overraskende gaven fortsatte å være et tema i dagene som fulgte, hvor jeg, Are, mente det kanskje var riktig å gå tilbake etter cirka en uke for å spørre den tidligere eieren om hun angret seg. Og så evt. gi henne Lucy tilbake. Ja, for det var Lucy hun opprinnelig hette hos sin forrige eier. Vi dro da også tilbake til bakeriet, opptil flere ganger også. Det synes å ha gått greit i forhold til damen og hennes gave til oss. Puuuh, for det hadde føltes tungt for oss å skille oss av med denne vidunderlige, kontaktsøkende og godlynte lille hunden. Tuca er så kontaktsøkende og entusiastisk ovenfor mennesker vi møter på vår vei, at hun formelig holder på å gå ut av sitt gode skinn når hun får øye på nye mennesker. Hun simpelthen bare smelter hjerter overalt hvor vi ferdes…

Her er en liten video som viser hvor kosete Tucas er – en video hvor hun gnafser litt i fars skjegg:

 

Og her er videoen som var motivasjon for overskriften – mor og Tuca sammen, rett etter at en trøtt Tuca har vært fisket opp av kurven sin:

underskrift_are_blaa


 

Kalergi-planen: Hvordan Europa skal ødelegges “fra innsiden”

are_thmb_fin
Are

Bare for å ha sagt det helt innledningsvis: Jeg snakker her om følgene av islam som religion, ideologi og kultur, men mener jeg å si at alle muslimer er gale eller mannevonde? Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har selv bodd på Holmlia og har mange flotte muslimske venner der. Dette er gode mennesker som er et reellt bidrag til samfunnet. De jeg snakker om i denne artikkelen er fundamentalister som er i stand til å begå uhyrligheter mot andre mennesker – i Allahs navn. Hjernevaskede og farlige fundamentalister altså… Så var det sagt. (Dette tillegget var ikke del av opprinnelig Norgesavisen-artikkelen, som følger under).

Har du noen gang stusset over de stadige krigene som finner sted på planeten vår, hvor en ny krig gjerne starter før den siste har sluttet? Er disse krigene virkelig så uungåelige som vi later til å tro? Er vår eneste mulighet til fred den som hviler på bajonettspissene, det vil si, må nasjoner virkelig true hverandre til fred for at vi skal kunne oppleve en noenlunde gemyttlig sameksistens? Eller kan det tenkes at krigene og deres lidelser skapes med fullt overlegg av våre ledere — ledere som i så fall ikke representerer folket?

Under de siste krigene, blant annet Libya- og Syriakrigen, har det avtegnet seg et nytt fenomen: De endeløse strømmene av flyktninger! Fra politisk hold anses det nå som lurt å bruke enorme ressurser på å frakte mennesker ut av de krigsrammede landene istedenfor å forsøke hjelpe de hvor de er. Det er grunn til å stille sterke spørsmålstegn ved dette oppsiktsvekkende nye fenomenet.

Den liberale flyktningepolitikken er fullstendig irrasjonell

Det finnes en hel vifte med gode innvendinger som slår beina under dagens sanseløse flyktningepolitikk:

  1. Dersom vi hadde hjulpet flyktningene og situasjonen i deres eget hjemland, ville man fått 10 ganger større avkastning for hver brukte krone.
  2. Selv om flyktningestrømmene er store, er antall flyktninger uansett bare mikroskopisk i forhold til totalt antall krigsrammede. Kan det kalles for humanisme når man øser penger over et bittelite antall migranter og lar den enorme majoritet av krigsrammede gå foruten?
  3. Så og si alle flyktninger er menn!! Hvor er trengende kvinner og barn?
  4. Mengder av flyktninger er ikke mennesker som har flyktet fra krig og nød, og de er derfor heller ikke flyktninger. Det forekommer hyppig at flyktninger hevder å være barn og derfor ha rett på flyktningestatus, mens de i realiteten er voksne. (Flyktningers løgn rundt egen alder ble oppdaget av den svenske tannlegen Bernt Herlitz, men da han varslet myndighetene ble han fratatt jobben sin).
  5. Migrantene viser seg å ha sterke tilbøyeligheter i retning av kriminalitet og vold.
  6. Samtlige — absolutt samtlige — av de europeiske høykostlandene som har bedrevet denne liberale flyktningepolitikken sliter nå alvorlig økonomisk og sosialt som en følge av det!

Det er absurd å være vitne til våre politikere som ikke evner noe så elementært som å ta lærdom av den begredelige erfaringen fra landene som har kommet lengre enn oss i masseinnvandringsløypa. Man må jo spørre seg hva denne åpenbare dårskapen bunner i. Politikerne har aldri trengt å sette ned noe ressurskrevende ekspertutvalg for å ta rede på hva konsekvensene av en liberal islamsk innvandring vil bli, for det har vi sett demonstrert i praksis. Gang etter gang, i land etter land. Vi ser allerede konturene av slike miserable tilstander her til lands, skjønt det enda ikke er like ille her som i Sverige.

Vi kan derfor, basert på erfaringen i de andre landene, hevde å vite at et bærekraftig norsk velferdssystem vil gå ned i sluket så fremt den liberale innvandringspolitikken får lov til å fortsette.

Våre ledende politikere har ikke sin lojalitet hos folket

Ledende politikere har sin stilling av én grunn: De skal forvalte ressurser og tjenester på best mulig måte for landet og dets befolkning. Politikernes jobb fordrer derfor at de søker å ta rede på ting, for dernest å kunne gjøre kloke og veloverveide beslutninger. Så hva er det som gjør at våre politikere tilsynelatende mangler fullstendig gangsyn når det kommer til flyktningepolitikken? Den grimme sannheten er at ikke-demokratiske krefter har påvirket prosessen hvor korrupte individer blir valgt ut til de høyeste vervene innen politikken. Det lyder sikker utrolig, men det er likefullt helt sant. Fra sine stillinger som topp-politikere utfører de ærender for deres oppdragsgivere i den styrtrike globale makteliten for løfter om smuler fra elitens matbord. Dette er grunnen til at vi opplever våre politikere legge opp til denne ødeleggende flyktningepolitikken, under påskudd av at det er humanisme.

Kalergi-planen: Ødeleggelsen av Europa “fra innsiden”

De utvalgte korrupte politikerne og deres reelle oppdragsgivere i makteliten følger en plan som går ut på å etablere en tyrannisk ny verdensorden (NWO), med én verdensregjering. Plottet har allerede eksistert lenge og går under navnet Kalergi-planen. Mannen bak denne planen, Richard Nicolai Coudenhove-Kalergi (1894-1972), er også mannen bak den pan-europeiske union stiftet i 1923. Målet utad med med denne unionen var å danne en politisk-økonomisk sammenslutning av Europas fastlandsmakter, unntatt Russland og Tyrkia. Dette spiller altså rett inn i EU-agendaen.

Den framtidige erurasisk-negroide rasen, i sitt ytre lik de gamle egypterne, vil erstatte mangfoldet av folkeslag med mangfoldet av individer.
(R. N. Coudenhove-Kalergi i boka
“Praktischer idealismus”)

 

Den mørke siden ved Kalergis plan var den om hvordan velferdslandene i Europa skulle destrueres «innenfra» ved hjelp av flyktningestrømmer. Og disse flyktningestrømmene har vi nå sett bli en realitet som følge av alle krigene globalistene har skapt som perler på en snor. Når de europeiske land overflømmes av flyktninger med en ikke-integrerbar kultur og -religion (islam) i baggasjen, vil det uvergelig oppstå parallellsamfunn. Utvisking av etnisitet og raser, samt destabilisering og destruksjon av nasjonalstatene er direkte konsekvenser av dette. På dette viset er det meningen at maktelitens mål om absolutt dominans og eierskap skal oppnås.

Dette plottet har så smått begynt å bli en snakkis blant oppvakte folk, og det er derfor kanskje ikke så rart at det fra fransk regjeringshold nå snakkes om å forby konspirasjonsteorier. Også vår statsminister og Jonas Gahr Støre har raslet med sabelen i denne sammenheng.

Framtidens menneske vil være en  bastard. Nåtidens raser og klasser vil forsvinne som en følge av forsvinningen av rom, tid og fordommer.

(R. N. Coudenhove-Kalergi i boka
“Praktischer idealismus”)

Blair Cotrell er en ung australsk aktivist som på briljant vis har greid å forklare denne sleske planen til globalistene, og jeg oppfordrer alle til å få med seg hans forklaring på hvordan flyktningekonspirasjonen gjennomføres. Videoen har norske undertekster og er virkelig verdt en titt. Opp med gluggene, Kari og Ola.

underskrift_are_blaa

Nordmenn blir stadig mer positive til dødsstraff – hva er årsaken?

are_thmb_fin
Are

Det er nå 40 år siden dødsstraff ble avskaffet her til lands (i 1979), og den siste henrettelsen fant sted i 1948. Men hvordan stiller det seg med hensyn til vårt syn på dødsstraff i dag? Let that be the question of the day…

I november gjennomførte Respons Analyse en spørreundersøkelse hvor respondentene måtte ta stilling til følgende spørsmål: «Dødsstraff kan i noen tilfeller være en rettferdig straffereaksjon». Resultatet avslører at nordmenn er mer positive til dødsstraff nå enn for fjorten år siden. Både Amnesty og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg at de er bekymret for situasjonen.

Svarene til de mannlige respondentene viste at drygt 40 prosent samtykket til påstanden, noe som er en fordobling siden 2005. Hos kvinnene var dette tallet 25 prosent.
– Det er skuffende og skremmende å se hvor høyt det tallet er, sier Tale Hungnes, samfunnsjef i Amnesty Norge, til Dagsavisen.

Else Leona McClimans, leder av Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen, mener også disse tallene er skuffende høye. Hun mener at det vitner om en generell de-humanisering av mennesker og menneskegrupper, og at tilliten til samfunnets institusjoner er lav.
– Den grunnleggende retten til liv er noe vi må fortsette å kjempe for hver dag. Disse tallene sier kanskje noe om at vi som samfunn ikke er gode nok til å fremme menneskerettighetene som en grunnleggende verdi, sier hun.

I 56 av verdens land tillates fortsatt dødsstraff, mens det i Norge ble nedfelt forbud mot dødsstraff i Grunnloven for fem år siden. I de landene som fortsatt praktiserer dødsstraff, er det som kvalifiserer for denne strengeste straffen forbrytelser som drap, kidnapping, voldtekt, narkotikaforbrytelser osv. Men det finnes også land som praktiserer dødsstraff basert på andre og mer hårreisende kriterier:
– I Uganda har det også vært snakk om at homofili skal være grunnlag for dødsdom. Dødsstraff brukes ikke bare som kriminalitetsstraff, men også som et politisk virkemiddel for å undertrykke opposisjon. Når politisk virksomhet er med døden som innsats – da står det respekt av deltagelsen, sier McClimans

McClimans er altså opptatt av å fremme og bevare den grunnleggende «retten til liv og retten til å leve et liv fritt for tortur, inhuman, degraderende og nedverdigende behandling og straff». Så hvorfor ivrer så mange nordmenn for å gjeninnføre dødsstraff? Som en venn av meg sier: KAN dette ha noe å gjøre med at befolkningen nå har begynt å skjønne hvilket enormt svik vi utsettes for fra våre såkalte ledere, og at folk nå har en berettiget harme ovenfor disse menneskene som hittil har vært hevet over loven? Har folk omsider skjønt at politikk og parlamentarisme er en blindgate – et maktmiddel i hendene på en etterhvert dårlig skjult maktelite? Jeg håper det. For DA kan det endelig skje noe.

Folket er simpelthen nødt til å ta makta tilbake, og det kan gjøres! Men bare dersom vi -folket – står sammen. Før vi kan forenes og kullkaste utnyttingen kamuflert som ‘demokrati’, må majoriteten skjønne problemets sanne natur.

underskrift_are_blaa

Kilde: Advokatbladet

Foto: Kai Stachowiak (publicdomainpictures.net)

Smartmålerne: FNs Agenda 21 dras inn for høyesterett etter kronerulling

are_thmb_finSom de fleste sikkert har fått med seg, har det lenge eksistert et eget kontrovers rundt de nye strømmålerne som våre skamløse myndigheter har tvunget på befolkningen. Jeg snakker her om de «strålende» smartmålerne, også kalt AMS-målerne. De er basert på mikrobølge-basert teknologi i sin utveksling av informasjon med kraftselskapene, en teknologi vi positivt vet at skader helsa vår. De industrikontrollerte norske myndighetene har hele tiden vist til den vitenskapelige svindelen til den tyske stiftelsen ICNIRP, for å kunne hevde at det ikke er påvist noen  helsefare i forbindelse med mikrobølgestråling. Men akkurat det er ingenting å diskutere: det foreligger tusenvis(!) av vitenskapelige studier som bekrefter at denne strålingen er direkte i konflikt med god helse. Mikrobølger forårsaker brudd på det menneskelige DNA, og da er det plutselig ikke grenser for hvilke forskjellige sykdommer og lidelser som har blitt muliggjort.

Nå har imidlertid Einar Flydal maktet å samle inn 3 millioner kroner på en snau måned. Dette beløpet ble samlet inn for å kunne dra myndighetenes smartmåler-tvang inn for høyesterett. Hele 430 000 kroner av disse kom fra to personer som hadde sett seg grundig lei på den norske statsforvaltningens ignorans ovenfor sin egen befolkning.

Første steg her blir å få en rettslig kjennelse og aksept for at det virkelig er rent biologisk-fysiske skader og helseproblematikk forbundet med disse målerne. Dersom dette oppnås, vil ikke målerne lengre kunne tvinges inn i nordmenns hus, pluss at alle kan forlange å få allerede installerte målere fjernet.

Flydal trenger fortsatt midler til å skaffe til veie juridisk bevismateriale, og det kan dere bidra med her.

Måtte Flydal lykkes med kronerullingen sin. Skjønt, smartmetrene er jo en integrert del av den FN-ledede Agenda 21 (og 2030) som Gro Harlem Brundtland så sirlig forfattet tidlig på 90-tallet. Smartmålerne er i realiteten en integrert del av et – hysj, hysj – våpensystem. Dette er en våpenteknologi som rulles ut under dekke av å være til det beste for borgerne. Disse målerne er del av et større plott som makteliten lenge har brygget på – for å kunne dominere resten av oss fullstendig. Disse galningenes makttentakler strekker seg også inn i domstolene, som derfor er rigget og korrupte. Sånn sett har vi absolutt ingen garanti for at fakta blir lagt til grunn i denne rettssaken, slik at Flydals innsats bærer frukter. Men om Flydal mot formodning ikke skulle nå fram, vil jo tapet lyse opp som en brannfakkel i natta. Det ville nemlig være et tydelig bevis på at fakta IKKE legges til grunn, og derfor at stat og myndigheter er korrupt og IKKE jobber for eget folk! Det kan bli årsaken til et byks i folkebevisstheten. Folket føres bak lyset hver eneste dag av staten, både i anledning denne saken og mange andre, noe som kanskje blir allemanns kunnskap om kort tid? Jippi!

underskrift_are_blaa

Kilde: Einar Flydals blogg

Foto: U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 2nd Class Kiona Miller [Public domain]

 

Reisebrev #1: En solskinnshistorie i kypriotisk striregn

are_thmb_finHer er en liten solskinnshistorie fra noe jeg opplevde i dag. Kiri og jeg hadde dratt til den kypriotiske hovedstaden Nicosia sammen med bikkja vår, Tuca. Vi befant oss i den nordlige delen av hovedstaden, altså den delen som tilhører Tyrkia. På det angjeldende tidspunkt stod jeg uten paraply i striregnet, mens jeg venta på at Tuca skulle finne det for godt å pille en tår på det våte gresset. Vi befant oss da på en plen utenfor et kompleks av fjonge bygg. Foroverlent og med jakkekraven brettet godt opp rundt halsen og kinnene, forsøkte jeg å skjerme meg mot regnet. Men jeg ble bare våtere for hvert sekund som gikk. Jeg ba til Gud om at Tuca endelig måtte finne det for godt å pisse, sånn at vi kunne haste tilbake inn i den tørre bilen.

Så kommer en mann gående bort til meg, og jeg registrerer i sidesynet at han har tatt oppstilling rett ved siden av meg. Uhh, jeg kjente at denne mannen hadde overskredet intimsfæren min betydelig. Pusten hans kunne høres tydelig inn i øregangene mine. «Han er vel vaktmester her eller no’, og nå skal han fortelle meg at jeg ikke har lov til å la bikkja gjøre fra seg på plenen», tenkte jeg. Men, neida: «Nice doggy. How old is it?» Jeg snur meg til siden og ser på ham. Han var en skjeggete mann, som stod der med et smil om munnen mens han betraktet Tuca fly på kryss og tvers over gressplenen, hele tiden med nesa si stukket ned mellom gresstustene. Så oppdager jeg plutselig grunnen til at han har invadert min intimsfære såpass: han holder en paraply forbarmende over hodet mitt. «It’s three months old», svarer jeg. Vi har en koselig passiar på engelsk før jeg skynder meg tilbake i bilen med den våte og kalde lille hundekroppen.

Der kan dere se… Situasjonen er ikke nødvendigvis slik man først skulle tro. Den nordlige delen av Kypros er jo «den okkuperte delen» sett gjennom EUs briller – den delen av Kypros som «er full av tyrkiske barbarer». Det er i alle fall hva jeg og Kiri hadde fått høre fra flere hold. For tyrkere er islam statsreligionen, og vi vet vel alle at islam kan være ganske så «harskt» og brutalt med sine sharialover. (Akkurat som gamletestamentet i Bibelen kan være like frastøtende). Men islam har faktisk ikke godt fotfeste på Nord-Kypros. (På den sørlige, greske delen er det gresk-ortodoks kristendom som gjelder). Det nord-kypriotiske samfunnet er omtrent like sekulært som hjemme i Norge. Nord-kypriotene går slett ikke i moskéen hver dag, men «når det skulle passe slik». Og én ting til, dere: jeg kan knapt tenke meg at en lignende hendelse kunne skjedd hjemme i «sivilserte» Norge. Nord-kyprioter er forbløffende vennlige mot oss. Det er bare smil og aksept overalt hvor vi går. Helt utrolig vidunderlig ❤

underskrift_are_blaa

Den kulturmarxistiske agenda

Dette er en fortelling fra virkeligheten, om hvordan en liten men mektig maktelite bruker kulturmarxistisk ideologi for å frambringe den nye verdensordenen (NWO – new world order). Dette er en (hysj, hysj) tyrannisk verdensorden, som er planlagt ledet av eliteorganisasjonen FN. (At verden bare blir stadig mer tyrannisk, skal det vel godt gjøres å nekte for?) NWO-agendaen rulles ut ved hjelp av det ekstreme venstre – en gruppe mennesker som i sin villfarelse smykker seg med å være «liberale». De smykker seg selv som «forkjempere for toleranse og medmenneskelighet». Realiteten er at de har gjort seg selv til uvitende, nyttige kulturmarxistiske idioter for den mørke NWO-agendaen.

Den giftige kulturmarxismen brukes i dag som sosialt brekkjern for å støpe samfunnet om i tråd med de sjuke idealene til en liten men ekstremt mektig maktelite. Denne ideologien anvendes av nyttige og uvitende fotsoldater i det politisk ekstreme venstre, og den forsøker strype de friheter og rettigheter vi så langt har tatt for gitt i samfunn som har gavnet borgerne. Det blir feil å si at vi har noe demokrati i Norge. Da heller et partidiktatur hvor de forskjellige partiene styres av utenforstående, kapitalistiske aktører. Jeg snakker her om en maktelite hvis tilstedeværelse har kommet stadig bedre til syne med årene. Og sentralt i dette bildet står kulturmarxismen.

Kulturmarxisme, hva er det?
Først av alt trenger vi vite hva vi snakker om: hva er kulturmarxisme?

Både kapitalismen og Sovjet-sosialismen ble ansett for å være utilstrekkelige modeller for utforming av en maktelites ønskede, nye samfunn, også kjent som den nye verdensordenen (NWO). Så man forsøkte å bøte på hullene i teoriene til den tyske filosofen Karl Marx. Hans teorier danner det teoretiske rammeverket for sosialismen, som kort fortalt er en ideologi som forsøker å bekjempe økonomiske og sosiale ulikheter i befolkningen. Sosialismen forsøker skape et avprivatisert, klasseløst samfunn hvor alle borgere må forholde seg til en sentral, styrende makt. De fleste av oss kjenner sosialismen bare som arbeiderklassens (proletariatets) kamp for likhet, materielt og sosialt.

Kulturmarxismen opplevde en sakte fødsel i tiårene som fulgte etter mellomkrigstiden, og hadde sin spede begynnelse i det som ble kalt «kritisk teori». Dette var Frankfurter-skolens forsøk på tilpasning av klassisk marxistisk teori for å kunne støpe samfunnet i en ny form.

Kulturmarxismen har imidlertid et langt dypere kulturelt tilsnitt sammenlignet med sosialismen. Her er et element av sosial ingeniørkunst («social engineering») svært aktivt brukt. I dette ligger det at kulturmarxismen tar sikte på å utforme ikke bare kultur, men også folks tenkemåte på en svært grunnleggende måte.

Kulturmarxistene har erstattet sosialismens ’arbeiderklasse’ med ’minoritetsgrupper’, og ’overklasse’ med ’majoritetsgrupper’. Majoritetsgruppene betegnes av kulturmarxister typisk som priviligerte og undertrykkende, og tilsvarende ses minoritetsgruppene på som underpriviligerte og undertrykket. Der hvor sosialismen forsøkte å forsvare de som ikke eide noe mot de rike som eide nesten alt, forsøker kulturmarxister å forsvare det de oppfatter som minoriteter mot diverse undertrykkende majoriteter.

Hvem er undertrykkerne og hvem er de undertrykte ifølge kulturmarxistene?
Ifølge kulturmarxister er f.eks. islamkritikere undertrykkere som må nedkjempes. Kristne ses på som undertrykkere, og heteroseksuelle likeså. Det samme gjelder faktisk også hele den hvite rase, spesielt hvite menn: de er undertrykkere alle som én ifølge kulturmarxistene.

Siden kulturmarxister holder heteroseksuelle mennesker for å være undertrykkere, betyr det at de forsøker promotere andre former for seksualitet. Og her eksisterer det nå, som nevnt, en hel vifte forskjellige typer, ikke bare homoseksualitet som vist på illustrasjonen øverst i denne artikkelen. Illustrasjonen viser en plakat som barn blir eksponert for nede i T-bane systemet i den canadiske byen Toronto. På plakaten  finner vi mye kulturmarxistisk propaganda, både multikultur og homoseksualitet. Hva angår kulturmarxistisk fremming av homoseksualitet, så er det jo nettopp dette vi nå også opplever med Pride-bevegelsen.

Pride-parade: Uvitende «liberalere» i NWOs ærend

Pride går nemlig mye lengre enn å bare legitimere de homoseksuelles legning, for her fremmes en homoseksuell praksis aktivt! Selv er jeg hetero, men har ikke store motforestillinger mot homoseksualitet. Jeg har allikevel noe imot Pride. Det kulturmarxistiske budskapet som har blitt smøget inn via denne bevegelsen, er at det er hipt å være homofil. Og at du burde prøve å ha sex med en av samme kjønn. «For, hvem vet, kanskje du egentlig er homo på bunnen – eller i det minste bifil?» Dette er perversjon, men like fullt en perversjon som det ekstreme venstre, også kjent som kulturmarxismens nyttige idioter på bakkeplan, gladelig fremmer der de marsjerer i fargefulle Pride-parader verden over.

Siden kulturmarxister også anser den hvite rase, spesielt hvite menn, for å være undertrykkende, blir resultatet at de forsøker promotere rase-mangfold. Og når kristendommen anses for å være undertrykkende, må religioner som islam fremmes. Og, vips, her har vi bakteppet for strømmen av flyktninger og immigranter inn i Europa. Innvandringen og det nye, multikulturelle samfunnet er et resultat av ønskene til kulturmarxismens arkitekter.

Viktige aspekter ved det normale mennesker i dag oppfatter som personlig identitet, blir skyteskive for kulturmarxistene. Enkelt-individets kjønn, seksuelle orientering, stolthet ovenfor egen familie, rase, kultur og kristendom ble av Frankfurter-skolens Theodor Adorno ansett for å være patologiske fenomener. De ble dermed utvalgte mål for kulturmarxistisk påvirkning. Konformitet, også kjent som politisk korrekthet, spiller en helt sentral rolle i det kulturmarxistiske plottet. Resultatet av denne påvirkningen blir et ekstremt homogent samfunn med en ekstremt ensartet og autoritetstro borgermasse.

Kulturmarxismens perversjon
Menneskers personlighet er av liten interesse for kulturmarxister. Hvem du er, betyr ikke så mye. Det viktige er hva du er. Menneskers identitet defineres derfor utfra deres tilhørighet til kjønn, seksualitet, rase, religion m.m., og disse defineres ikke nødvendigvis slik du kanskje skulle tro. Den kulturmarxistiske agendaen innebærer en undertrykking av enkeltmenneskets meninger og psykologiske personlighet, som blir ansett som totalt uviktige. Meningsforskjeller blir av kulturmarxister ansett for å være et resultat av irrasjonell frykt eller fobier (jfr. Frankfurter-skolens Theodor Adorno). Dersom man er norsk og bor i et miljø med stor tetthet av muslimer, og ønsker seg til et bomiljø bestående av nordmenn, vil man gjerne bli sett på som islamofob. Dette fordi kulturmarxister ser det som sykt eller fobisk å ønske å et bomiljø bestående av mennesker med samme etnisitet og kultur som en selv. Motsatt, dersom muslimer skulle dominere bosetningen i- og omdanne drabantbyer i Oslo til sharia-styrte provinser, vil kulturmarxister bare se på dette som ønsket multikultur.

Kulturmarxismens perversjon
Menneskers personlighet er av liten interesse for kulturmarxister. Hvem du er, betyr ikke så mye. Det viktige er hva du er. Menneskers identitet defineres derfor utfra deres tilhørighet til kjønn, seksualitet, rase, religion m.m., og disse betyr ikke nødvendigvis det samme for en kulturmarxist.

Den kulturmarxistiske agendaen innebærer en undertrykking av enkeltmenneskets psykologiske personlighet og subjektive meninger, noe som blir ansett som totalt uviktig. Meningsforskjeller blir av kulturmarxister ansett for å være et resultat av irrasjonell frykt eller fobier (jfr. Frankfurter-skolens Theodor Adorno). Dersom man er etnisk norsk og bor i et miljø med stor tetthet av muslimer, blir man gjerne sett på som islamofob dersom man ønsker seg til et bomiljø bestående av nordmenn. Dette fordi kulturmarxister ser det som sykt eller fobisk å ønske å omgi seg med mennesker som har samme etnisitet og kultur som en selv. Motsatt, dersom bosetningen i en av Oslos drabantbyer skulle være dominert av muslimer og sharia, vil kulturmarxister bare se på dette som ønsket multikultur.

Som følge av den kulturmarxistiske agendaen har vi i dag kommet fram til perversjoner som at det eksisterer 47 forskjellige kjønn. Nei, jeg tuller ikke! Det vil si, kulturmarxistene har nå kommet opp i 47 forskjellige kjønn, med mindre de ikke har «oppdaget» flere kjønn i det helt siste. Ja, for gjennom kulturmarxismens briller anses kjønn for å være en sosial konstruksjon som har fint lite med biologiske markører å gjøre. Vanlige mennesker vil si at ens kjønn avgjøres av hvorvidt man har «utover- eller innovertiss», men slik er det ikke for kulturmarxister. I beste kulturmarxistiske tradisjon hevdes det også at barn må kunne få lov til å velge sitt eget kjønn når de blir modne og reflekterte nok til det(!)

Og når det gjelder typer seksualitet, har jeg sant og si kommet helt ut av tellinga. I min barndom var man enten heterofil, homofil eller bifil, men her opererer kulturmarxismen med en hel vifte av forskjellige typer.

Tilbake til nevnte politiske korrekthet (PK), som er et sikkert landemerke i det kulturmarxistiske terrenget. Som et symptom på den høye PK-faktoren opplever vi den kulturmarxistiske «moderniseringen» (les: perversjonen) av ordenes opprinnelige betydning. Ordenes betydning endres, noe som har sin årsak i at kulturmarxistene ønsker å kontrollere diskusjonen og derved opposisjonen. Forandringen av ordenes betydning må nok til når det blir for vanskelig å forsvare de mange skrudde kulturmarxistiske betraktningene, så som den påståtte eksistensen av 47 forskjellige kjønn…

Kulturmarxismens rolle i den FN-skapte nye verdensordenen og vår sivilisasjons ultimate problem
Jeg nevnte at kulturmarxister anser den hvite rase for å være undertrykkende, og kristendommen likeså. Resultatet er at multikultur og religioner som islam blir forsøkt fremmet. Og siden kulturmarxismen er en integrert del av maktelitens plan om en ny verdensorden, opplever vi nå denne absurde strømmen av immigranter og såkalte flyktninger fra islam-styrte regimer inn i Europa. De europeiske høykostlandene skal ødelegges innenfra, under dekke av at dette er «multikultur». Og de har langt på vei lykkes i sitt plott. Vi kan konstatere at samtlige land som godtroende har praktisert denne massive, islam-baserte innvandringen, sliter enormt sosialt og økonomisk. Uten unntak!

Den nye verdensordenen er tenkt å bestå av digre bosetninger i såkalte smart-byer, tuftet på 5G-teknologi og en tilhørende massiv bruk av kunstig intelligens. For øvrig noe velmenende forskere advarer sterkt mot, ettersom vi aldri har eksperimentert i små-skala med noe sånt som dette. Vi er altså vitne til et giganteksperiment uten å ha noe sikkerhetsnett. GMO-mat, mobiltelefoner og trådløs teknologi er eksempler på tidligere slike uetiske, uansvarlige eksperimenter som utsatte hele befolkninger i reell fare.

Her kommer det: Disse menneskene, kulturmarxistene, er bare brukt som nyttige idioter – som fotsoldater – i agendaen til det globale samfunnets sosiale arkitekter. Jeg snakker her om denne misantrope makteliten som kommer stadig mer til overflaten, og som søker å skape et samfunn bestående av borgere uten personlig identitet og tilhørighet. Borgere som dette er redde og forvirrede, og derfor lette å kontrollere. Dominans, dominans og atter dominans. Det er det evig tilbakevendende tema, og peker hen på denne planetens ultimate problem: psykopati.

Vår sivilisasjon er ledet av maktgale, psykopatiske individer, som rekrutterer hverandre inn i høye stillinger med beslutningsmyndighet. De danner hemmelige brorskaper, hvor jurisdiksjon har underordnet betydning. I disse brorskapene er det innbyrdes lojalitet på tvers av moral og etikk som gjelder. Disse individene har festet strupetak på samfunnet, og deres ultimate mål er rusen som skapes ved det å kunne dominere resten av oss. Som jeg har sagt tidligere: tror dere at vi hadde måttet oppleve alle disse krigene, dersom folket selv hadde bestemt? Nei! Normale mennesker ønsker fred. Det er våre klinisk gale ledere som skaper krigene, og de lykkes dessverre med å forlede befolkningen til å tro at krigene er like nødvendige som de er uungåelige.

Jeg stemmer for ’kulturmarxist’ og ‘ny-liberal venstrevridd’ som nye psykiatriske diagnoser!

Som følge av den kulturmarxistiske agendaen har vi i dag kommet fram til perversjoner som at det eksisterer 47 forskjellige kjønn. Nei, jeg tuller ikke! Det vil si, kulturmarxistene har nå kommet opp i 47 forskjellige kjønn, med mindre de ikke har «oppdaget» flere kjønn i det helt siste. Det er også hevdet i beste kulturmarxistiske tradisjon at barn må kunne få lov til å velge sitt eget kjønn når de blir modne og reflekterte nok til det(!) Ja, for gjennom kulturmarxismens briller anses kjønn for å være en sosial konstruksjon som har fint lite med biologiske markører å gjøre. Vanlige mennesker vil si at ens kjønn avgjøres av hvorvidt man har «utover- eller innovertiss», men slik er det ikke for kulturmarxister. Og når det gjelder typer seksualitet, har jeg sant og si kommet helt ut av tellinga. I min barndom var det 3 typer: man var enten heterofil, homofil eller bifil. Men kulturmarxismen opererer med en hel vifte av forskjellige typer her.

Tilbake til nevnte politiske korrekthet – et sikkert landemerke i det kulturmarxistiske terrenget. Som eksempel på dette har vi modifiseringen, les: perversjonen, av ordenes betydning. Ordenes betydning redefineres, noe som har sin årsak i at kulturmarxistene ønsker å kontrollere diskusjonen og derved opposisjonen.

Jadda, så neida…

Kulturmarxismens rolle i den FN-skapte nye verdensordenen og vår sivilisasjons ultimate problem
Jeg nevnte at kulturmarxister anser den hvite rase for å være undertrykkende, og kristendommen likeså. Resultatet er at multikultur og religioner som islam blir forsøkt fremmet. Dette er grunnen til at vi opplever en absurd strøm av flyktninger og immigranter fra islam-styrte regimer inn i Europa. Samtlige land som har praktisert massiv islam-basert innvandring, sliter enormt sosialt og økonomisk. Men det er en svært integrert del av den kulturmarxistiske agendaen å destabilisere de europeiske høykostlandene, for deretter å kunne skape den nye (hysj, hysj) tyranniske verdensordenen – med god drahjelp fra eliteorganisasjonen FN. Den nye verdensordenen er tenkt å bestå av gedigne smart-byer tuftet på 5G-teknologi og en tilhørende massiv bruk av kunstig intelligens. For øvrig noe velmenende forskere advarer sterkt mot, ettersom vi aldri har eksperimentert i små-skala med noe sånt som dette. Vi er altså vitne til et giganteksperiment uten å ha noe sikkerhetsnett. GMO-mat, mobiltelefoner og trådløs teknologi er eksempler på tidligere slike uetiske, uansvarlige eksperimenter som utsatte hele befolkninger i reell fare.

Her kommer det: Disse menneskene, kulturmarxistene, er bare brukt som nyttige idioter – som fotsoldater – i agendaen til det globale samfunnets sosiale arkitekter. Jeg snakker her om denne misantrope makteliten som kommer stadig mer til overflaten, og som søker å skape et samfunn bestående av borgere uten personlig identitet og tilhørighet. Borgere som dette er redde og forvirrede, og derfor lette å kontrollere. Dominans, dominans og atter dominans. Det er det evig tilbakevendende tema, og peker hen på denne planetens ultimate problem: psykopati.

Vår sivilisasjon er ledet av maktgale, psykopatiske individer, som rekrutterer hverandre inn i høye stillinger med beslutningsmyndighet. De danner hemmelige brorskaper, hvor jurisdiksjon har underordnet betydning. I disse brorskapene er det innbyrdes lojalitet på tvers av moral og etikk som gjelder. Disse individene har festet strupetak på samfunnet, og deres ultimate mål er rusen som skapes ved det å kunne dominere resten av oss. Som jeg har sagt tidligere: tror dere at vi hadde måttet oppleve alle disse krigene, dersom folket selv hadde bestemt? Nei! Normale mennesker ønsker fred. Det er våre klinisk gale ledere som skaper krigene, og de lykkes dessverre med å forlede befolkningen til å tro at krigene er like nødvendige som de er uungåelige.

Jeg stemmer for ’kulturmarxist’ og ‘liberalt-venstrevridd’ som nye psykiatriske diagnoser!

Så var det denne jussen da…

Hobbyjuristen meg, Are, har i dag gjennomgått noen tema som kan være fint å ha oversikt over:

1. Kan vi nekte installasjon av de helseskadelige smartmetrene?
– Grunnlovens §113 sier: «Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor einskildmennesket.»
Kilde: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_5#%C2%A7113
– Grunnlovens § 102 fastslår at «enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.»
Kilde: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_5#%C2%A7102

Og da lurer jeg på hvorfor ikke norske myndigheter etterkommer grunnloven, men isteden bruker mafiametoder for å tvinge disse skadelige smartmetrene inn i nordmenns hjem. Det skulle være i tråd med grunnloven hvis man simpelthen nekter montøren innpass når han kommer på døra – jfr. §102 og §113 ovenfor. Innstallasjon av smartmeter bunner ikke i lov, men i en forskrift forfattet av Olje- og energidepartementet.

2. Basert på bl.a. §102: Hvorvidt har vi nordmenn rett til å nekte politiet å tre over dørstokken hjemme hos oss selv?
Jeg lener meg her på jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen som sier at «du har lov å nekte politiet å komme inn i ditt private hjem. Politiet kan ransake en leilighet uten tilstand fra den som bor der, men da må en enten ha en avgjørelse fra retten eller fra en kompetent person i påtalemyndighetene. Har politiet ikke en slik ransakningsordre, kan de ikke tvinge seg inn. Da må de vente til de får det». Han tilføyer at dette er grunnlovsfestet. MEN… og her er det et men: I helt spesielle tilfeller har politiet lov til å tvinge seg inn hos deg – uten skriftlig ransakingsordre. Det gjelder tilfeller hvor det er fare for bevisforspillelse, og hvor tiden er en springende faktor. Uten ransakingsordre, skal følgende punkter være tilfredsstilt for at politiet skal kunne ta seg inn i en leilighet/bolig:
A) Politiet må få lov til å komme inn i leiligheten fra den som er der (merkelig i grunn, siden politiet tydeligvis allikevel kan tvinge seg inn ved unntakstilstand. Tipper det skal stå at politiet formelt sett må be om lov til å komme inn, men uansett kan tvinge seg inn på tross av nekt i døra).
B) Politiet må ha skjellig grunn til å gjøre dette. For eksempel ved å mistenke at en asylsøker er skjult i leilgheten.
C) Politiet må opplyse om grunnen til at de er der før de kan bli sluppet inn.
Kilde: https://www.nrk.no/hordaland/_-du-har-lov-til-a-nekte-politiet-a-komme-inn-1.12037238

3. I hvilken grad har vi lov til å filme politiet under tjeneste?
I utgangspunktet er filming tillatt, og det skal også være adgang til senere publisering. Men det er allikevel to forhold som kan komme i veien her:
A) Det første har å gjøre med hvorvidt selve filmingen skal kunne tilllates: Det er full adgang til å filme med håndholdt kamera med mindre politiet vurderer det som nødvendig å bortvise personen med begrunnelse i at personen forstyrrer den offentlige ro og orden. I så fall skulle man kunne komme unna med filming, bare man bruker zoom og holder noenlunde avstand. Men, selvfølgelig, her kan råtne epler i politiet hevde at man allikevel forstyrrer deres arbeid og må pelle seg vekk. Dette er nok noe politiet kan utnytte på uetisk vis, og derved hindre dokumentasjon av usømmelig atferd i tjenesten. Uansett, jeg tenker at politiet  ikke har noen rett til å kreve slettet det du allerede har nådd å filme, dersom du etterkommer beskjeden og går vekk? Det vil si, politiet skulle ikke ha noen rett til å kreve mobiltelefonen beslaglagt om du bare fjerner deg.

B) Det andre har med offentliggjøring av bildene å gjøre, dvs. om bildene kan publiseres i massemedia. Utgangspunktet er at publisering skal kunne gjøres, men måten bildene fremstilles på, eller sammenhengen de vises i, ikke må kunne oppfattes som ærekrenkende. Hvis det oppfattes som ærekrenkende, kan det i sin tur gi grunnlag for straff, erstatning og oppreisning. Hva som ligger i å krenke en annens ære fremgår av straffelovens § 246 og § 247. Kort gjengitt gjør man seg skyld i ærekrenkelse ved ord eller handling som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte, eller utsette ham/henne for – sitat – hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit – sitat slutt. I slike tvister skal likevel ytringsfriheten vektlegges sterkt.
Kilde: https://www.politiforum.no/artikler/fotografering-av-politiet-i-arbeid/383421

Jaha, men da vet dere det, godtfolk!

 

underskrift_are_blaa